Hanne Sofie Lindahl, leder i Changemaker
I Nordlys avis den 10. november skriver Tord Lien at «Norge har en ambisiøs klimapolitikk», men slik han ser det handler den norske klimapolitikken om å gjøre petroleumsnæringen grønn. Vel, olja både er og forblir dessverre svart. Norge bør derfor rette innsatsen helt andre steder.
En ambisiøs klimapolitikk handler om å utvikle den energien vi trenger i fremtiden, ikke den som var “hot” for et halvt århundre siden. En slik politikk vil gjøre mer skade enn nytte. Og skal vi ha håp om å omstille Norge til et grønt samfunn, må ambisjonene være høyere enn som så. I det store bildet er norsk olje og gass akkurat like forurensende som andre lands olje og gass. Det kan ikke utgjøre den norske klimaløsningen.
Lien siterer IEAs leder Fatih Birol, om at «verden trenger all norsk olje og gass». Det er noe som skurrer i denne påstånden. Norge eksporterer ikke olje og gass til utviklingsland, med noen få unntak. Norges petroleumsproduksjon har dermed svært liten betydning når det gjelder energisituasjonen til utviklingsland, og verden som helhet. Norge eksporterer over 80% av gassen sin til Europa. For at Europa skal nå sine klimamål er de nødt til å redusere bruk av fossile energikilder. Dette gjelder da også gass. Det verden trenger er tilgang på billig og fornybar teknologi.
Lien mener også at «skattesystemet vårt stimulerer selskapene til å utvikle lønnsomme prosjekter». Problemet er at det gjør akkurat det motsatte også. Skattesystemet stimulerer selskaper til å holde et høyt letetempo ved at staten tar mye av risikoen på vegne av selskapene. Finner man ikke, får man skattefritak. Av 120 brønner i Barentshavet, er kun ett felt i produksjon. Å bore én letebrønn i Barentshavet kan koste 800 millioner kroner, som i sum blir en stor slump penger. Hele 2000-tallet har staten subsidiert petroleumsbransjen og bidratt til å holde den kunstig stor. Lien hevder at det gjør petroluemsindustrien lønnsom, men fakta viser at staten taper milliarder på støtteordninger som ingen andre næringer får.
I tillegg til at oljesubsidiene fører til økonomiske tap for staten, går de imot de klimapolitiske målene våre. Karbonnøytrale innen 2030 med en slik politikk? Det kommer aldri til å skje. I stedet må vi legge til rette for at vi kan bli et foregangsland på fornybar teknologi. Vi har både økonomiske muskler, og de rette hodene.
Lien må tilbake på skolebenken og se at petroleumsindustrien ikke er en del av noen klimaløsning, og at norske oljesubisdier ikke er annet enn et hinder for en reell grønn omstilling i Norge. Så la oljenæringen betale selv, og la oss sette i gang å bygge Norge for fremtiden.
Foto: Prillen (Wikimedia/CC)