Det mener leder i Changemaker, Hanne Sofie Lindahl, etter å ha lest Regjeringens tilleggsproposisjon. Hun reagerer på at langsiktig arbeid skrotes over natta til fordel for kortsiktig kriseløsning.
Bevilgningene til det globale sivilsamfunnet foreslås kuttet med to tredjedeler, fra 1,965 mrd i saldert budsjett for 2015 til 670 mill i 2016. Det skjer bare uker etter Nobels Fredspris ble tildelt en gruppe sivilsamfunnsorganisasjoner i Tunisia, for deres kritiske rolle i den demokratiske utviklingen.
Fra langsiktig bistand til flyktningtiltak
Ikke bare er budsjettet usolidarisk, fordi regningen for flyktningtiltak i Norge sendes til verdens fattige. Det legger også opp til en total endring av bistand som vi kjenner den i dag.
– En varig dreining av bistanden mot flyktningtiltak i Norge er det siste vi trenger, fordi en slik strategi ikke tar problemene ved roten.
Denne delen av bistanden eksisterer for å hjelpe sivilsamfunn som jobber for demokrati og menneskerettigheter, og for å forhindre sult eller miljøkatastrofer på lengre sikt. Og i ytterste konsekvens for å forhindre at mennesker ser seg nødt til å legge ut på flukt. Dette er kortsiktig og uansvarlig, mener Lindahl.
– Forslaget er et mot verdens fattige, mot beskyttelsen av menneskerettigheter, og mot styrkingen av det globale sivilsamfunnet, sier hun.
Ikke nå vi prioriterer skattelette
Lindahl mener at det finnes andre måter å finansiere flyktningstrømmen på. Den foreslåtte reduksjonen i bistanden er på 6,1 milliarder, som ligger tilfeldig nært et annet nøkkeltall i statsbudsjettet.
– Når folk dør i tusentall på dørtekstelen vår, er det selvsagt ikke skatteletter på 6,8 milliarder vi skal prioritere, sier Lindahl.
– Det ironiske er jo at om vi hadde skattelagt selskaper som Google, Apple og Microsoft, hadde vi kunne finansiere flyktningkrisen med penger i behold, avslutter hun.