Både den pågående forhandlingsrunden, Doha-runden, og WTO selv så ut til å stå i fare. Ministermøtet endte likevel med en pakke som kanskje ikke er veldig bra, men trolig bedre enn det kunne fryktes i forkant. Her kommer en oppsummering av noen tema i avtalen.
WTO lever!
Multilateralismen har dermed forlenget sin levetid. Det er gode nyheter. Selv om WTO ikke er noen ideell organisasjon, er det i det minste et sted hvor alle land kan få sin stemme hørt og til en viss grad være med å påvirke. For fattige land og små land er dette et bedre alternativ enn bi- og plurilaterale avtaler som har svært skjeve maktforhold og store kapitalinteresser.
Doha eller ikke?
Doha-runden er på en måte videreført. I erklæringen sies det at det var uenighet blant medlemmene om videreføringen av runden, og det sies hverken eksplisitt at runden videreføres eller at den avsluttes. Grunnen til dette er at noen rike land har ønsket å avslutte runden, og begynne å forhandle på nye temaer. Forhandlingsrunden kan kun offisielt avsluttes ved at alle land blir enige om alle temaene, og noen mektige land tolker denne tvetydigheten i avtaleteksten dit hen at man kan begynne å arbeide med nye temaer.
Nyttig lesing for deg som ikke kan så mye om WTO:
Ministererklæringen åpnet faktisk for å “utforske” nye tema, noe som kan bety at nye tema blir innført etterhvert, slik man har sett tidligere. Det er altså en viss sjanse for at det kommer til å tas inn nye tema til forhandling i løpet av kort tid. Dette var noe Changemaker og store deler av sivilsamfunnet jobbet mot i Nairobi, så det er synd at det er kommet inn en slik formulering. Nye tema kan nemlig gjøre at utviklingsaspektet settes i bakgrunnen, selv om det på papiret ser ut til at landene vil fortsette med temaene fra Doha-runden.
I tillegg til dette, har landene heller ikke klart å bli enige om mange av de viktigste utviklingstemaene i Doha-runden, slik som for eksempel landbrukssubsidier og matvarelager. Det er derfor mange som sier at Nairobi er utviklingsrundens grav. Utviklingsland står derfor kanskje enda svakere enn før, når de temaene som er viktige for dem står i fare for å i enda større grad bli nedprioritert til fordel for tema som rike land regner som viktigere.
Eksportsubsidier skal ut
Medlemslandene ble igjen enige om å fjerne eksportsubsidier. Dette har Changemaker jobbet for lenge, så det er en seier! Norge bestemte seg for å fjerne eksportsubsidiene i høst, men nå skal altså alle utviklede land fjerne sine innen 2020, mens utviklingsland skal fjerne innen 2022. Eksportsubsidiene på bomull skal fjernes med en gang. På interne subsidier til jordbruk ble det ikke enighet. Interne subsidier er et stort problem blant annet i nettopp bomullsproduksjon, fordi amerikansk subsidiert bomullsproduksjon utkonkurrerer bomullsproduksjon i fattigere land.
Gode vilkår for de fattigste
Andre vedtatte tema som er fordelaktige for fattige land er at de minst utviklede landene (MUL) får utvidet tid til å implementere bestemmelsene i TRIPS-avtalen (TRIPS = Trade Related Aspects of Intellectual Property Rights), de får fordelaktige regler for opprinnelsesmerking av varer (slik at en noe lavere prosentandel av verdiskapningen kan skje nasjonalt, men produktet kan fortsatt merkes med opprinnelse i landet), og de får gode vilkår for tollfri adgang til rike land på tjenestehandel. I tillegg får alle utviklingsland tilgang på det som kalles “Special Safeguard Mechanism” (SSM), en mekanisme for å bruke toll til å hindre dumping, og det skal forhandles videre om en SSM spesielt for fattige land.
Rom for tolkning
Siden Doha-runden ikke er helt avklart, kan det bli et viktig tema når medlemmene møtes til videre forhandlinger i år. Det ligger mye rom for tolkning i den nye ministererklæringen, og dermed blir det en viktig jobb for norsk sivilsamfunn framover å påvirke den norske regjeringen til å tolke avtalen i en utviklingsvennlig retning, slik at mektige land i WTO ikke klarer å gjøre Nairobi til Doha-rundens gravplass.